Reviews
Burial of consciousness
Eternal Terror
Det er fire karer i Oslo som er glade i Thrash og disse fire utgjør Imbalance. De startet å spille sammen i 1996, den gang under navnet Frost. De gav ut en demo i 97 og en til i 98, deretter ble det stille. I 2004 skjedde det noe igjen. De gikk i studio i Januar og spilte inn denne demoen og skiftet navn til Imbalance, langt i fra dumt det. De spilte inn fire spor som de valgte å gi ut som en demo opptrykt i 150 eksemplarer. Nå har de trykt opp en del flere slik at flere folk her ute skal få hørt hva bandet har å by på. Langt i fra dumt spør du meg for dette er tøff og bra musikk!
Som allerede nevnt lefler bandet med Thrash og de har kommet opp med fire låter som folk så absolutt bør høre. Ballet åpner med tittellåten som går av gårde i god fart til å begynne med. Groove og knall. Låten er jævlig fengende og inneholder knallfete riff. Bassen er litt vel høy, men det høres kun nå og da, men til tider litt irriterende. Disharmoni her og der gjør låten ekstra digg å høre på og jeg sitter bare å smiler når jeg hører denne låten. Sjekk ut partiet som kommer 03.12 ut i låten, jeg sliter så sinnsykt med å sitte i ro, nakkemuskler føler for å stikke av i spasmer av glede her. Vokalist Harald har en stemme jeg liker godt og den passer musikken som fot i sko. FET låt!!!!
“Deprivation” er nummer to i rekken og ei heller her kjeder jeg meg eller lar smilet falle. Groove er også stikkordet her der riffene riffes av gårde i sin tunge og herlige form! Tempo varierer mellom halvkjapt og mid-tempo og også denne låten knuser! Det serveres også en gitarsolo på denne låten og selv om det er langt fra den beste jeg har hørt passer den godt inn og er velspilt. Teksten her er også litt moro, la meg sitere: “God is good, and never been wrong, and when I kill I know it`s God`s will”, enkelt, men flott! Også denne en knasende tøff låt!
“Ride The Blades Of The Maneater” får æren av å være låt nummer tre. Her går det av gårde i flott tempo med et godt driv og i god Thrash stil! Litt klassisk gitarspill er det gitt plass til og har en god effekt på det partiet det brukes. Som i de to foregående låtene vil nakkemuskelen svinges på der bandet groover av gårde og Thrasher. En annen ting den har til felles med de to forrige låtene er at den er god.
Siste låt ut er “Torn From Time”. Denne er mer seig enn de tre andre, men passer like godt inn på demoen. Her roes det ganske mye ned etter hvert og Vokalist/Bassist Harald nesten synger/snakker og den fungerer godt som litt variasjon, ikke at det egentlig trengs, men bra allikevel. Låten er god den og er en bra avslutning på demoen. Låten fades ut, noe jeg ikke e rå glad i, men pytt pytt, resten av demoen gjør opp for dette.
En moro detalj for en trønder er at denne demoen er spilt inn i Skansen Lydstudio.
Så, etter tjue minutter er det hele over og det er bare å kaste seg over play knappen. Lyden på demoen er god, eneste jeg har å utsette her er da denne basslyden som til tider er irriterende.
Dette er så absolutt en av årets feteste og beste demoer. Her får du Thrash av den gode gamle sorten med inspirasjon fra dagens Thrash scene. Greie sammenligningsband blir gammel Sepultura og Obituary. Andre har sammenlignet de med Voïvod og Prong, men til disse bandene har jeg liten kjennskap. De heller nok mer mot den amerikanske enn den tyske Thrashen om du skulle lure.
Jeg spår dette bandet en stor fremtid om folk bare er smarte nok til å sjekke ut IMBALANCE!
Ruben
(Original review)
MetalExpress
IMBALANCE / Burial of Consciousness / Self-Funded - 7/10 PTS
Like Dolly Duck, I love surprises. And this four-track demo was definitely a surprise. Imbalance impress very much with their heavy, riff-oriented and relatively complex Metal, and they are definitely among the more promising acts I’ve heard this year. All four of the tracks on this recording are of a high standard, filled with catchy grooves and heavy riffs, while still standing strong as whole songs, and not just riffs played in succession.
In terms of influences, the band themselves mention Metallica, Slayer, Sepultura, and VoiVod, and at least the first three gives a hint about what style these Inhabitants Of Oslo portray.
The opener and title track is an uptempo and relatively brutal offering, but although the main part (the “verse” or whatever) is fast, there are enough tempo changes to keep the listeners' interest up. The riffing is class A indeed, with a very effective use of open strings to spice up the mostly low-key grooves. It?s also entertaining how the bass interacts with the guitar riffs.
“Deprivation” starts of slow but speeds up to a mid-tempo groove after the intro, where guitarist Anders again makes very good use of open strings. He also delivers a cool John Petrucci-inspired solo on this track. This is also the track where singer (and bassist) Harald sounds the best.
“Ride the Blades of the Man-Eater” has to be nominated when the “Title of the Year” awards are up, and the song itself is not bad either. Drummer Welle is pretty upfront in the mix here, with some double bass beats, fast fills and snare drum grooves. After a relatively fast opening, this track calms down with the guitar solo, before it speeds up again with a very headbanging-friendly part. All in all, this is probably the most brutal track off the album.
“Turn From My Time” reminds me a bit of Nevermore, and that?s never a bad thing. I can?t help but jump around air-guitar crazy when listening to this, and that pretty much sums it all up. This song, and this EP as a whole, grooves like lemon-marinated cow shit, and I can?t do anything but recommend this to anyone into this style of Metal. Someone sign these guys!!!
Torgeir Krokfjord
© MetalExpress
(Original review)
POWERMETAL.de
Auferstanden aus der Asche der norwegischen Kult-Band FROST gründeten sich Anfang 2004 IMBALANCE und nahmen nach der langen Auszeit, die u.a. diversen Veränderungen im Line Up geschuldet war, "Burial Of Consciousness" auf, wovon momentan nur 150 Stück kursieren, die handnummeriert und bereits vergriffen sind. Eine Nachpressung ist wohl im Gange. Auf ihrer Homepage steht das Songmaterial aber zum Download zur Verfügung.
Auf die Ohren gibt es relativ eingängigen und leger gespielten Thrash Metal, gepaart mit englisch-punkiger Lässigkeit. Das zum Titel passend kritische Cover-Artwork (Hand verkabelt menschliches Gehirn mit Leiterplatte) und der Gesang (zumindest stellenweise) könnten auch als Grind Core durchgehen. Gröβtenteils macht die Mischung richtig Spaβ, rockt wie MOTÖRHEAD, groovt wie OBITUARY, hackt wie NECROPHAGIA. Erstaunlicher Weise findet die Scheibe mit wiederholtem Abspielen auch immer mehr gefallen.
'Burial Of Consciousness' ist der flotteste der vier Songs, geht ab wie ein Darmwindchen. 'Deprivation' schleppt sich langsam im düsteren Midtempo dahin, überraschend unterbrochen von jazzigen Improvisationen an der Gitarre. Dazwischen plärrt der groβe, bärtige Harald am Bass: "God is good, he's never wrong, he knows what is right, and when I kill, I know it's God's will?" ? an kranken Lyrics mangelt es nicht. 'Ride The Blades Of The Maneater' besticht vor allem durch das abwechslungsreiche Drumming, während in 'Torn From My Time' eher die tief gestimmten Gitarren vorantreiben, schwelgend zwischen Heavy und Death Metal. Die vier Songs lassen auf jeden Fall durchblicken, dass man beim Konzert viel Spaβ damit haben kann. In der norwegischen Heimat haben sich IMBALANCE diesbezüglich auch schon bewährt, das Publikum war begeistert.
Anspieltipps: 'Burial Of Consciousness', 'Torn From My Time'
Wiebke Rost
© POWERMETAL.de
(Original review)
heavymetal.no
Imbalance spiller thrash. Kanskje ikke akkurat slik thrash som man fikk servert da stilarten ankom samfunnet. Det er mer snakk om litt polert og kontrollert metal som lukter litt Slayer, litt alternativt og en del doser Prong. Det synes jeg summerer Imbalance greit.
Skiva som havna i postkassa inneholdt 4 låter, alle var veldig bra, men noen overbeviste mer enn andre. Dette bandet er litt Forgery type thrash, men med mer variasjon i riffing. Mye tøffe riff faktisk, åpningslåta har et par kjappe løp, men når de drar disse Slayer midtempogreiene, da er jeg solgt...
Gitararbeidet på "Deprivation" skal man respektere, for her var det en del tøft. Melodier og litt "annerledes" tenking sniker seg innimellom råskapen, og litt uvant plasserte soler varierer opplevelsen en del.
Cleangitaren som bandet velger å legge inn i den å så fett titulerte "Ride the blades of the maneater" er ypperlig blendet inn. Ellers er det god gammel 90 talls thrash vi snakker her.
Produksjonen er solid, men kanskje en tanke lite trøkkende? Men jeg er ikke så sikker på om jeg er helt enig med meg selv, dog er det et eller annet som burde ha banket når man trakterer thrashen i denne formen. Det som taler imot min oppfatning er at bandet opererer litt i en litt oppdatert gate, de inkluderer litt av denne nyere vibben som er å finne rundt omkring. Da er mixen egentlig ok, da er behovet for litt mer trommer upfront ikke så aktuelt mer...slenger man litt volum i gryta, rører litt og gjør dette et par tre ganger, er det en velfungerende fire låters cd Imbalance har hostet opp.
Prong, Forgery, Holy Moses...litt Slayer light... sjekk ut bandet og prove me wrong!
yjmetal
heavymetal.no
Monster Magazine
Enkelte medlemmer i Imbalance var med i Trondheimsbandet Frost på 90-tallet, men nå er folk omplassert til Oslo og Imbalance er det nye navnet. Tung og noe mørk thrash metal er det vi blir presentert på denne demoen, og de fire sporene her trøkker bra. Mange fete riff, gode arrangementer og stemning, og det bør nevnes at Imbalance ligger tetter opp mot Bay Area thrashen enn tyskerthrashen. Det virker som bandet har jobbet en del med låtene, og de har funnet sitt eget sound på thrashen sin. Det mest negative er den tørre vokalen, men det er bare småtteri. «Burial of Consciousness» har god lyd (innspillt i Skansen Lydstudio) og proff cover, og kan absolutt anbefales til thrash metal fans.
Martin Kvam
Monster Magazine
Live reviews
25.04.2004 Dattera Til Hagen, Oslo
IMBALANCE
var noen helt andre saker. Den som venter på noe godt, venter ikke
forgjeves, heter det, og dette gjaldt i aller høyeste grad her. Med en gang
back-dropen ble hengt på plass og bandet gjorde seg klare, skiftet 2.etasjen
på dattera stemning. Det seiv inn flere folk, og fra første tone forstod de
tilstedeværende (hvis de tilstedeværende har nogenlunde samme musikksmak som
meg, vel og merke,) at dette var verd turen. Lyden var også mye bedre enn
ved det foregående bandet (jeg fikk rett i mine tidligere antakelser), noe
feeding ble det, men anlegg og scenens størrelse tatt i betrakting, var
dette ingen ting å snakke om. Litt høy bass i børjan, noe som ganske raskt
ble justert ned.
Imbalance dro igang med skikkelig god gammaldags riffbasert thrash/dødmetal (med noen velplasserte røtter i band som f.eks Obituary), og det tok ikke lange stunden før dette bandet fikk fram metal-gliset hos meg iallefall. De har nok ikke funnet opp kruttet, men når dyktige, svært tighte musikere prestenterer godriff på godriff helhetlig satt sammen i låter, krydret med noen tekniske finesser, kommer rockefoten og godfølelsen tilbake. Låtmaterialet var meget sterkt( èn låt ble for kjedelig i lengden for undertegnende, men det går strengt tatt på smak og behag...), grooven var på plass, og makan til samspilte band er det langt imellom. Jeg må fremheve trommisen spesielt, for han var stødig som fjell, og det på tross av at han flere ganger regelrett spilte hi-hat`en i gulvet på grunn av lite plass å boltre seg på. Scenisk fremtreden var det ingen ting å si på, helt greit og straight.
Jeg rakk aldri å sjekke ut deres siste opus ,"Burial of Consciousness" i forkant av konserten, men den skal sporentreks anskaffes, og lugges nok frem som godt akkompagnement til lystige lag.
Ingvild Anette
eternal-terror.com
23.06.2004 Riggen, Drammen
[...] Imbalance fikk store vanskligheter da basstrommeskinnet røk, men fikk for all del spillt etter litt fiksing. Et trashband som imponerer mer på scenen enn på cd. Begge bandene var selvfølgelig preget av et vanvittig dårlig oppmøte. Men frontmann i Imbalance viste at det faktisk er mulig å showe å ha det gøy selv med et veldig lite publikum.